I 1994 kom Reform 94, som ga alle elevar rett til plass i vidaregåande skule. Nye reformer kom til med L97 og Kunnskapsløftet som skulle auke kvaliteten i norsk skule. Men i løpet av denne perioden har myndigheitene aldri sjekka korleis reformene har verka.

Professor Kjell Gunnar Salvanes meiner det er motstand mot tall og fakta i norsk skuleforskning. – Derfor fikk vi oss nok en overraskelse da den første PISA-undersøkelsen kom i år 2000. Den viste at norske elever lå faglig langt etter elever i land det er naturlig å sammenligne seg med. Frem til da hadde vi trodd vi var blant de beste i verden, ikke minst fordi vi bruker mye penger på skole i Norge.

Brennpunkt har også sett på karakterutviklinga i ungdomsskulen, men fordi karaktersystemet er endra gjeld oversikta berre frå 1990 til 1999. I dette tiåret vart det ei dobbling i antal elevar med dårlegaste resultat.

Les saka 9. klassinger kan ikke lese på NRK.no

Og saka omtalt på Brennpunkt sine nettsider: Det myndighetene ikke vil vite og Dyr lærdom